Den årlige høstturen for 6. åringene gikk i år til gapahuken som tilhører Seterveien barnehage. Den ligger oppi skogen, nær skiløypa. Først må vi gå opp en lang bakke, deretter enda noen små bakker, bortetter en lang skogsvei og sti, så er vi fremme. Det er et godt stykke å gå, men hva gjør vel det når man har spreke barn og voksne.
Er dette verdens største maurtue tro? Det var i allefall stor aktivitet på den! Går ut fra at det er stor aktivitet inni den også, men det ser vi ikke for det er ikke lov å "rote" i maurtua slik at vi ødelegger rommene deres. Kanskje kjenner også maurene at det går mot høst, og at det er mye deiligere å være inne i tua istedet for å kravle rundt på bakken. Maur er i alle fall noen forunderlige vesener:)
Alle barn fikk en oppgave, og det var at alle skulle bli kjent med et barn fra en annen barnehage, og lære seg navnet på den. Når jeg spurte på slutten om de kunne fortelle meg om noen de hadde blitt kjent med, så hadde de ikke det. De fire førskolebarna lekte kjempefint ilag, og de får mange flere muligheter senere til å bli kjent med andre førskolebarn :))
En død lemen fant vi også.
Vi spiste fiskekaker stekt på bål og brødskive. Vi hadde også med agurk, men det glemte vi. Det var mye viktigere å huske på å ta ketchup på:)
Når man er på tur, så er det lov å ha litt ekstra snop å spise. Alle ble lykkelig over overraskelsen som ventet dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar